For et år siden utspant det seg en tragedie i den vestlige, demokratiske verden. Det ble utviklet en dialog mellom mennesker som ikke har snakka så mye med hverandre før – liberale demokrater og det vi til nå hadde trodd var analfabeter og ureflekterte arabere. Denne dialogen kan vise seg å være det som velter hele lasset når det kommer til maktbalansen mellom statsledere og mannen i gata.
Ja, pressen har en samfunnsrolle, og i dag er ikke bare samfunnet blitt mindre i form av at det er flerkulturelt. Flyktninger fra land som ikke nødvendigvis har de samme tilknytningene til våre allianser, men faktisk har direkte familiære forhold i land som er fjerne for oss. Disse er også en del av det samfunnet pressen skal formidle hendelser til.
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Hvem er det som bestemmer hva som skal kringkastes i Norge? Jeg mener da bestemt at jeg har sett opp til flere journalister i norske nyhetsredaksjoner, som ikke er etnisk norske? Om ikke annet så skulle jeg tro disse hadde forståelse for at det er flere himmelretninger enn “Vesten”?
Når en journalist fremmer interesse for en sak, som for eksempel bilbomben som eksploderte Libanon i går. Er det redaktører, politikere eller ansatte som har den etiske retten til å si “Nei, denne saken er ikke viktig informasjon å dele i vår demokratiske og vestlige del av verden”? Om dette skjer har ikke en journalist et etisk ansvar for å si fra om at det faktisk er en viktig sak å informere om? Er det bare jeg som bruker ytringsfriheten og trykkefriheten vi har i Norge?
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
Jeg mener det er kritikkverdig at pressen gir uttrykk for at det er de ikke vestlige og “udemokratiske” nasjonene som har minst lyst å leve sammen med resten av verden, når det faktisk er disse folkegruppene som er mest villig til å inkludere hendelser i vesten med sine borgere. Pressen har skapt en liten vestlig boble, der ingenting trenger igjennom uten at det har profitt.
Jeg har tenkt MASSE på dette det siste året, jeg har lest artikler og analysert begreper og bruken av dem. Man trenger ikke ha en hellig bok for å indoktrinere noen, bare standhaftighet og diskresjon, samt enkelte “tabu-uttrykk” som får dem som ikke biter på til å ti still. Kildekritikk skal vel gjelde dere også? Er det ikke bra at vi viser nok samfunns engasjement og stiller spørsmål ved det vi hører? Det er jo tross alt sånn sånn at mange av oss har et mer nyansert nyhetsbildet enn dem som bare lever i den vestlige bobla.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
Nå som Facebook har etablert seg som kommunikasjonsmiddel mellom blant annet de arabiske landene og vesten faller det automatisk et stort krav til heving av breddeperspektivet til pressens nyhets redaksjoner. Jeg får min informasjon både fra øst og vest uansett, men tilliten min til pressen her i landet er så tynnslitt at det er grunn til å se på det som kritikkverdig.
Når “terroren” som rammer vesten er terror våre venner i arabiske land har opplevd daglig i en årrekke, og flagg og verden lyser opp i ett flagg, mens det andre flagget ble lagt i ei kiste på loftet i 1948, så føler jeg at det er bevis i seg selv på hvordan verden fremstilles i media. Her har enten media et behov for en real opprydding, eller så har de rett og slett utspilt seg selv og sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Franskmenn forsømmes ikke, det tok faktisk en tid før de reagerte på smellene fredag 13. I Norge også – terrorberedskapen er skjerpet har pressen sagt siden 21. juli i fjor. Allikevel kunne jeg ikke se at nordmenn løp til radioen eller begynte å se etter tilfluktsrom når de forsvaret tester alarmsystemet sitt. Vi føler oss helt trygge, vi føler oss faktisk så trygge at vi ikke lengre har medfølelse for andre som ikke føler seg trygge.
Nå skal man ha debatter i fjernsynet for å finne ut av hva som skal styrke fellesskaps- og brorskaps følelsen. Det blir derfor ironisk at det tiltaket som fungerer best i forhold den økte fremmedfrykten, hatet, hevnlysten og stigmatiseringen – er å legge fra seg vestlig – propaganda infiserte – nyhets formidlere.
Palestine Momentum 